Nedgården

Den første boplassen i Gravberget?

I følge historien var Sigfrid og Gudmund de to første som var bosatt en vinter i Gravberget. Det sies at Sigfrid bygde en seg et lite bosted øverst i Sigfriddalen, ca 1653. Sigfrid Mortensen Liitiainen,  født i 1625, var bror av Anders Mortensen Liitiainen, som bygslet Harildschougen i Gravberget i 1656. Det var 6 brødre Mortensen Liitiainen, alle bodde i sin oppvekst i Botjern i Gästrikland. 4 av brødrene, Anders, Johann, Morten og Jacob, kom og bosatte seg i Gravberget, mens broren Matis bosatte seg i Aspberget/Juberget. Morten bygslet  senere et område  i Risberget, hvor han ryddet plassen Nedstua. Sigfrid bosatte seg i Botjern etter å ha besøkt Gravberget en vinter.  Selv om det tok en uke å gå fra Gravberget til Botjern, kan det ha vært årlig kontakt mellom brødrene.

Gudmund var først bosatt på Gudmundsåsen, men han oppdaget at våren kom tidligere på Østsiden av Ulvåen. Det sies at  han derfor flyttet over Ulvåen og ryddet seg en boplass på østsiden av Ulvåen. Plassen kan være i området Nedgården. Han er muligens farfar til Ole Gudmundsen Vauhkonen, som var bosatt i Nedgården fra ca 1700 -årene.

Nedgården lå i statsallmenningen Gravbergskogen som var almenning fram til 1681. Anders Liitiainen og Ole Hakkarainen fikk den 22.10. 1681 bygsle Gravbergskogen. Tidligere hadde  Anders Mortensen  Liitiainen fått bygsle Harildschougen. Muligens var Gudmund Vauhkonen bosatt i området, men han kan ha blitt pålagt å flytte når Anders Liitiainen overtok Gravbergskogen. Under finnemanntallet 1686 var det kun Johann Mortensen Liitiainen med familier som var bosatt i Nordre Gravberget (Sjurstuen).

Kilde: Vauhkonen  – Jan Myrvold og Niclas Peerson.

Nedgården ble bygslet av Lars Andersen 1714, gift 1710 med Martha Andersdatter. Familien ble dømt til å flytte fra Nedgården på grunn av ulovlig svedjedrift. Lars Andersen døde i 1737. Ole Gudmundsen Vauhkonen fikk bygslingskontrakt på Nedgården i 1733.

Ole Gudmundsen Vauhkonen kan være sønnesønn av Gudmund som bodde på Gudmundsåsen en vinter i ca 1650-årene. Det var ingen med navnet Gudmund som bodde i Gravberget da finnemanntalet ble tatt opp i 1686, men det kan ha sin forklaring i at Anders Mortensen Liitiainen kun bygslet jord til sin egen familie. Etter at skogene i Gravberget ble solgt, ble det bruk for tømmerhuggere. Skogeierne bygslet nå bort jord og ga gratis tømmer til de som godtok betingelsene i bygslingskontraktene og bosatte seg i Gravberget. På den måte fikk de fast bosetning og skogeieren fikk tilgang på solide arbeidsfolk.

Nedgården ble i ca 1730 delt i 2 bruk; Nedgården og Mortenstua. Morten Larsen (sønn av Lars Andersen?) overtok og ryddet Mortenstua i ca 1730.

Plassen lå i området der hvor verkstedet til Gravbergskogen er. Plassen ble nedlagt i 1858 og  bruket ble da lagt under Gravberget Gård. Alle som var bosatt på Sjurstuen i 1858 flyttet til Mortenstua. De trengte et sted å bo inntil de fikk bygd nye hus på Nedre Moen. Først i 1868 var husene på Nedre Moen ferdig, slik at Morten Syversen og familien hans kunne flytte.