Skolemestra

Skolemestra
Som erstatning for Sjurstuen, fikk Johan Mortensen Sjurstuen bygslet et område til et  bruk som senere fikk navnet Skolemestra. Johan fikk anledning til å hugge tømmer gratis i skogen for å sette opp nødvendige hus i Skolemestra. Han dyrket etter hvert opp de arealene som var egnet til åker. Johan var en begavet person og han var en av de få på den tiden som satt i lyset fra peisen på kveldstid og leste bøker. I 1860 kom en ny skolelov og det ble innført pliktig skolegang for barna, og det førte til at Johan etter en tid fikk lærervikarjobb i Gravberget. Kjøkkenet i Skolemestra ble brukt som undervisningslokale. Selv om Johan ikke hadde noen lærerutdanning, fortelles det at han var en god lærer, men også at han var meget streng. Skolebarna fikk på den tiden utlevert griffel og steintavle til å skrive på. Misten man tavla i gulvet, så gikk den i flere biter. En av guttene hadde ikke sko da han gikk på skolen om høsten. Han gled på glattisen og falt og slo i stykker tavla. Da kom Johan fram med spanskrøret og gutten fikk trusler om rapp over fingrene. Etter at gutten hadde forklart seg, la Johan vekk stokken for denne gang. Etter denne dagen var det ingen som slo i stykker tavlene sine, og Johan Skolemester  fikk ro i klassen. Han var en mester i å regne. Spesielt var han en kløpper dersom det ble satt kroner og ører foran tallene, fortelles det. Det er Einar Nordgården senior (far til Elise Smalberget) som har fortalt historiene om tavla og griffel og om Johan Skolemesters læreregenskaper. Einar brukte selv ofte dette eksempelet på barneoppdragelse, om barnebarna hans laget for meget bråk i Nordgården.