Finneinnvandring til Gravberget

Finneinnvandringen i Gravberget

Det var ofte finske storfamilier på vandring etter et egnet bosted, som bosatte seg på Finnskogen på 1600-tallet. I den øde Gravbergsmarka var det rikelig med elg og annet vilt og det var fisk i bekker og vann. Her var det god plass til dyktige rydningsmenn og ingen som kontrollerte om noen hadde et lite svedjebruk på åsen. Her er noen av dem som bidro til bosetningen i Gravberget.

 

Sigfrid Liitiainen var den første som fant Gravberget. Han kom fra Jarbo i Gästrikland i Sverige og overvintret i Sigfriddalen i Gravberget rundt 1650. Et aktuelt spørsmål er hvorfor Sigfrid kom til Gravberget? Var han på jakt etter et egnet sted å sette bo, eller var han soldat i den svenske hæren. Under krigen mellom Sverige og Norge 1643-1645 var ødemarka langs svenskegrensen velegnet seg som oppmarsområde for soldatene. Kanskje var han i Gravberget og bemannet en svensk observasjonspost i Kilbonsberget. Sigfriddalen ville i så måte være et godt egnet sted som base for dette. Historien forteller også at en svenske ved navn Gudmund hadde tilhold i Gudmundåsen på samme tid som Sigfrid var i Gravberget. Også her var det et fint sted for observasjoner. Det er også interessant å merke seg at stedene har fått navn etter disse første ”gravbergsingene”.

 

Da Sigfrid kom hjem igjen til Gästrikland fortalte han sine brødre Anders og Johann om ødemarka i Gravberget. De fattet stor interesse for området, og i 1654 gikk de fra Gästrikland til Gravberget for å se nærmere på området. De fant ut at Gravberget var et egnet sted for svedjedrift, og valgte ut hver sin boplass; Anders på Gravbergsmoen og Johann på Sjurstuen.