Meny Lukk

Fra Haldammen til Medskogen

Sen november kan være en fin tid for tur langs Finnskogleden, hvis snøen lar vente på seg. Sammen med to gamle turtravere og en firbent venn tok jeg turen sørover fra Haldammen til Medskogen den siste helga i november. To netter i gapahuk, stort bål og lange kvelder, fint høstvær og (nær selvsagt) ingen mennesker å se. Underveis er det mange nedlagte boplasser, og de to Juvbergstoppene er verdt en liten klatretur. Tildels dårlig sti mange steder, men kjempefin tur. Nå har jeg de siste årene gått 9 dagsmarsjer langs leden, og har ennå tilgode å møte mennesker. Skogsfugl, derimot, de er det mulig å få kontakt med.

Denne turen er godt beskrevet i heftet Finnskogleden, da går den riktignok nordover. Vi fulgte den «nye» ruta som går lenger øst enn den gamle, og det er sikkert derfor stiene er dårlige mange steder. Dessuten er det ganske vått, spesielt sør for Järpliden; gummistøvler eller annet vanntett fottøy er helt nødvendig. Jularbo verken så eller hørte vi noe til. Mange fine steder å gå innom, både Bertilshålan, Södra Finnskoge skola og Nordgården er verdt en stopp. Turen ned fra Juvberget (grenserøysa) mot skolen er bratt, må være et av de bratteste stedene på hele Finnskogen. På mange måter er det finere å gå Finnskogleden senhøstes. I november har elgjegerne stort sett gått i hi, myggen er fraværende, man blir ikke like svett som i juni, skogbrannfaren trenger man ikke tenke på, og man kan ha lange, gode kvelder ute med bål. Er det frost i myra, er det heller ingen ulempe.

Man blir både ydmyk og tankefull av å gå innom nedlagte boplasser, tenke på at her har bodd både folk og dyr, og man kan bare ane hvilket liv de har levd. Vi valgte overnatting i gapahuk fremfor alternativene; koie ved Haldammen og hus ved Nordbyholen. Inntok imidlertid søndagsfrokosten på Nordbyholen, der tar det tid å varme opp, og inventaret innbyr ikke til overnatting. Anbefaler gapahukene og bål ute!