Faste tyske rutiner

Tyskerne patruljerte ukentlig svenskegrensen fra Bråten til Haldammen. Tirsdager gikk de fra Trysil til Bråten på onsdager fortsatte de sydover til Haldammen. Der overnattet de og gikk videre sydover til Vermundsjøen dagen etter. Milorgruten ble derfor planlagt i forhold til dette faste mønsteret. Derfor ble det ansett som ganske sikkert å passere svenskegrensen nedenfor Knappen på de dagene da tyskerne ikke var i området. Selv om tyskerne skulle endre sine rutiner, var det usannsynlig at de kunne komme forbi Haldammen uten at Kaia Myrvold fikk kjennskap til dette. Og i så fall hadde Kaia nytt å fortelle til Elise over skogstelefonen. Allikevel var det alltid spenning knyttet til om tyskernes faste rutiner ble overholdt. Ved grensepassering hamret alltid hertet hardere. Imidlertid endret aldri tyskerne rutinene sine, og de svenske soldatene i Knappen fulgte godt med på svensk side når tyskerne dro sydover. Svensken Ole Kristiansen, som bodde like ved grensen, holdt seg orientert om de tyske rutiner i Bråten. I tillegg fikk han alle opplysninger av svenske soldater om deres iakttagelser. Alt dette fortalte han til Elise. Dette var svært viktige opplysninger om tyskernes praksis i forbindelse med grensepatruljeringen.

Hver torsdag kveld ringte Elise til Kaia Myrvold på Slettmoen og spurte om det var noe nytt i Gravberget. Kaia fortalte da at tyskerne var i rute. «De har kommet til Haldammen nå i kveld», sa hun. Det var et sikkert tegn på alt var som normalt. Kaia og Elise var trofaste brukere av skogstelefonen.