Nære på, høsten 1944

De eneste som brøt det faste tyske mønsteret var grensepolitiet. De kunne dukke opp hvor som helst til ubestemt tid. En høstdag i 1944 kom det tre politifolk fra Bråten. Det var seint på kvelden og de måtte overnatte i Smalberget. Det passet ikke særlig bra, for der ventet de besøk av noen kurerer som skulle komme tilbake. Det var avtalt at de også skulle overnatte på låven i Smalberget. De hadde lånt regntøy av Anders da de gikk vestover en uke tidligere, og dette skulle de også levere tilbake. Plutselig ser den av grensepolitimennene at en kar passerer vinduet utenfor. Kureren, en kar fra Martin Linge oppdaget samtidig at grensepolitiet satt ved kjøkkenbordet. Han løp bak huset og kom seg i dekning bak en steinrøys. Grensepolitimannen tok med seg maskinpistolen og gikk ut, men kunne ikke registrere noe. Likevel satte grensepolitiet ut vaktpost i inngangen resten av natta. Kurerene overnattet ute under en lurvegran i Smalbergsåsen den natta. Politifolka hadde ikke noe bevis – men de trodde nok ikke på Elise, da hun sa at hun ikke kjente karen som hadde passert vinduet forbi i mørket. Da politikaren løp ut med maskinpistolen i hånda hadde hun hjertet i halsen. Den 5. august 2000 fortalte Martin Linge-karen om denne hendelsen. Da var han på Hestberget på treff sammen med Gåskjølen med flere. Avstanden mellom liv og død i Smalberget denne kvelden var kun en vindusrute.

Tidlig på høsten 1943 kom Knut Haugland tilbake til Smalberget. Han husket nok hvordan det var da han sist skulle passere svenskegrensen, og nå ville han ha med seg Knut Silkoset helt fram til Knappen. Han stolte ikke på opplegget til Thorsten, som bare var 16 år og ubevæpnet, mens Knut Haugland trengte væpnet beskyttelse. Thorsten kjente straks igjen Knut da han kom til Smalberget, og husket godt episoden ved svenskegrensen. Elise dro også kjensel på ham – dette var en kar hun hadde sett tidligere. Knut Haugland tok da med seg Elise inn i kammerset og sa: ”Alle gode ting er tre. Nå er det tredje gangen jeg er her. Heretter må jeg vel slå med til ro i Sverige.” Men han forvisset Elise om at han ikke var noen kontraspion. Ingen visste dengang hvem han var. At han var en av de mest ettersøkte sabotører i landet, var det ingen i Smalberget som da visste. Siden han sist var i Smalberget, hadde han vært i England, og kom tilbake til Norge i fallskjerm. Nå var han på vei til England igjen for å få nye instrukser. Han var en svært betrodd instruktør i Hjemmefronten, og var også med da tungtvannsfabrikken på Rjukan ble sprengt. Thorsten husket godt at han hadde opptrådt meget bestemt ved Krokfossen da tyskerne kom. Han hadde sett at Haugland var vant med å beherske vanskelige situasjoner og at denne karen kunne «sine ting».