Postruta

Thorsten var også innom Ole Kristiansen og fikk opplysninger om hva svenskene hadde oppdaget om tyskernes rutiner. Ole Kristiansen fikk tilsendt post fra Stockholm som skulle hentes i Knappen av Thorsten, som senere leverte sendingen videre til Knut Silkoset. Dette var en fast postrute av kurerpost fra Stockholm til Hamar, der den ble mottatt av Arild Lenth. Ole Kristiansen var svensk kontaktmann for flere slike kurerruter. Milorgruten «Skolen» hadde flere oppgaver, noe som også var en svakhet. Dersom en av personene ble tatt, så raknet også alle andre illegale tjenester. Etterhvert ble denne postruten erstattet av kurerer som hadde et eget opplegg. Også på disse rutene ble Smalberget et knutepunkt. Kurerene brukte passordet: «Har du sett en harehund». Da visste folka i Smalberget hva slags folk dette var. Som regel ankom de Smalberget om ettermiddagen. På kveldstid ble de vist veien til Gravberget og ned til Bekkekroken, hvor det var båt slik at de kom over Ulvåen. Thorsten rodde dem over elva og viste dem telefonlinjen til Risberget. Telefonlinja var en fin veiviser, selv i mørke høstnatta. Det største problemet var elghunden til Einar Nordgården. Den oppdaget hver gang at det kom folk i mørket nedover åsen, og da satte den i gang. Følget gikk ned skibakken ved Skolemestra og kom seg videre ned til Bekkekroken. Der gjaldt det å få karene over Ulvåen i båten og i mørket finne igjen telefonlinja til Risberget. Når båten var på plass igjen på østsiden av elva, var oppdraget fullført. Denne trafikken ble aldri oppdaget av noen i Gravberget. Men en gang ble det dramatisk. På tilbaketuren med båten, på beksvarte natta, satte Thorsten seg fast på en stein i elva. En av kurerene måtte svømme ut til ham i det iskalde vannet. Også denne gang kom begge seg vel i havn.