Snakkesalige kvinnfolk

Som veivisere overhørte Thorsten og Anders mange samtaler mellom milorgfolkene. Ut fra disse fikk de mange opplysninger om hva som foregikk uten at de selv spurte. Rutens transport av milorgfolk og annet nøkkelpersonell førte til mange samtaler om hva som foregikk utover landet. Eksportsjefen for Milorg i Oslo sendte de mest betrodde folkene på ruten «Skolen». Mange viktige personer kom denne ruten gjennom Smalbergsskogene når de skulle i sikkerhet i Sverige.

Fra tid til annen kom det også damer langs «Skolen», og de var ofte mer snakkesalige enn mennene. En av dem fortalte at hun ikke visste hvor mannen sin var. Sist hun hadde hørt noe fra ham, var han på vei til Hallingdal. «Ja, du er heldig,» sa den andre damen. «Mannen min er i England på kurs, han.» Mer ble det ikke sagt denne gangen. Neste gang var det et nytt tema. Satte man sammen alle de små samtalene, fikk man et bilde av hva som foregikk. Både Knut Silkoset og Elise Smalberget var engstelig for slike damer, og sikkerhetsrutinene ble skjerpet når det kom snakkesalige damer på besøk. Ingen visste hva de kunne fortelle når de kom fram til Sverige, og kontraspionasje var den store skrekken.
Neste gang Knut Haugland skulle dra til Sverige, var eksportruten «Skolen» nedlagt. Dermed måtte han finne nye veier. Sammen med «Kjakan», milorgkaren Gunnar Sønsteby, dro han over Fetsundbrua på sykkel, utkledd som veiarbeidere. Også den turen gikk bra.