Krigstid i Smalberget

De som bodde i Smalberget fikk tidlig føling med at det var krigstid i Norge. Allerede i maidagene 1940 kom et kompani med norske soldater og tok tilhold i Smalberget. Kaptein Gøsta Benckert, som var svensk, var kompanisjef for et norsk kompani som tok opphold her i slutten av mai 1940. Nestkommanderende var løytnant Johan K. Christie, som senere ble utnevnt til general. Etter at kampene i Sør-Norge var over i slutten av april 1940, tok  kompaniet tilhold i Smalberget. De avventet en mulig tillatelse til å bli transportert gjennom Sverige til Nord-Norge, men dette ble avslått av svenskene. Det var Benckert og Christie som forhandlet med svenskene, og  Begge ble arrestert av svenskene. Men Benckert klarte å rømme og kom seg tilbake til soldatene sine i Smalberget. I dette kompaniet var også de kjente motstandsfolka Sjetlands-Larsen og Max Manus – begge meget kjent fra krigstiden 1940-45.  Mange av soldatene var tidligere norske frivillige fra Finlandskrigen. Kompaniet lå i Smalberget i 12 dager.

Soldatene var nok skuffet over svenskene, da de pakket sammen og dro til fots nordover mot Nord-Norge. Som takk for husværet fikk Anders Smalberget et Krag-Jørgensen gevær av kompanisjefen Gøsta Benckert. Da krigen var slutt kom lensmannen i Våler og beslagla geværet. Det var takken for hans gjestfrihet med gratis husvære for et kompani norske soldatene under krigen.

Dagen etter at kompaniet dro nordover, kom det 5 tyskerne til Smalberget. De hadde gått seg vill på et oppdrag mellom Håberget og Bråten. Allerede da var tidsmarginene på den rette side. Hadde dette skjedd en dag tidligere, hadde krigens redsler inntatt den fredelige husmannsplassen Smalberget i maidagene 1940. I stedet tok det over to år før ny dramatikk fulgte, men da ble det til gjengjeld svært spennende.