Milorgruta «Skolen»

De to første årene av krigsårene forløp uten spesiell dramatikk i Smalberget. Sommeren 1942 kom imidlertid Knut Silkoset til Smalberget. Han var bosatt i Risberget, og hadde med seg noen karer som skulle «se på noe grøftegraving». Elise var hjemme alene med barna Gunhild og Einar denne dagen, mens Anders og Thorsten holdt på med snekkerarbeid ved Jonsrud, ikke langt fra svenskegrensen. Sammen med Arve Myrvold skulle de sette opp ei ny tømmerkoie der. Bestyreren av Gravbergskovens A/S, Gunnar Jerven, ønsket at det ble satt opp et nytt husvære ved Jonsrud. Hvilke planer han hadde med dette stedet, var ukjent for de fleste, men Anders Smalberget hadde flere samtaler med Gunnar Jerven om byggingen av den nye tømmerkoia. Jonsrud lå ideelt til dersom en trengte et sted langt til skogs for et kortere opphold. Det var kort avstand til svenskegrensen, og like øst for grensa var det bru over elva Halåa ved fløterdammen Bardsosen. Gunnar Jerven ble senere arrestert av Gestapo og plassert på Grini, uten at det hadde direkte sammenheng med koia ved Jonsrud.

Da Knut Silkoset kom tilbake til Smalberget var han alene. «Grøftegraverne» hadde tatt jobben, fortalte han. Elise forsto at dette handlet om alvorligere saker enn grøftegraving. Knut hadde vært veiviser for karene over til Sverige. Uka etter kom Knut Silkoset til Smalberget igjen, sammen med noen andre karer. Thorsten, som da var 15 år, var tilfeldigvis hjemom denne ettermiddagen for å hente mat. Det ble nå avtalt med Knut at han skulle ta med seg karene til Sverige over Barsosdammen øst for Jonsrud. «Det blir jo samme veien», sa Knut.

Knut fortalte: «Jeg var i skogen og arbeidet, og så kom disse karene og spurte om jeg kunne vise dem veien til Sverige». Men jeg må snarest mulig tilbake til arbeidet i Risberget. Det kan bli folkesnakk om jeg blir lenge borte fra arbeidet». Dette godtok Elise og Thorsten. For å unngå grensepolitiet og andre folk, fant Thorsten og Knut ut at det var best å bruke vinterveiene fra Smalberget om Svartbekkoia og derfra til Barsosen – et område Thorsten var godt kjent i. Etter at de hadde dratt, fortalte Knut til Elise at det kunne tenkes at han kunne komme tilbake noen ganger til med folk som måtte til Sverige. Han spurte da om Elise og Anders kunne hjelpe til litt med dette. Elise lovte at de nok skulle hjelpe til på beste måte. Hun fikk da i oppdrag av Knut å holde seg orientert om tyskernes og grensepolitiets patruljering i området. Foreløpig var denne aktiviteten svært begrenset, men de ble enige om at alt Knut hadde fortalt, skulle forbli mellom dem.

Dette var begynnelsen på Milorgs eksportrute «Skolen», som fikk navnet fordi den startet ved Hekne skole i Romedal. Strengt tatt startet ruten egentlig i Oslo. Det var Milorg i Oslo som organiserte persontransporten fra Oslo-området til Sverige. De benyttet først tog fra Oslo til Stange. Der ble folkene hentet av drosjesjåfør Thorleif Bronken og brakt til Hekne skole i Romedal. På Hekne skole bodde Kjellaug Herset, og hun disponerte noen rom i annen etasje på skolen. Fra Hekne skole i Romedal ble de ofte kjørt med drosjebil av Bronken østover på den såkalte «Militærveien», som går til Heradsbygd. Det var Kjellaug Hersets forlovede, Lars Sagberg, som organiserte denne transporten. De gikk til fots østover den siste delen fram til Glåma, og fikk hjelp av båtkar Rolf Bakken til å komme over elva ved Jømna. På østsiden overtok Lars Jømne, kjent under dekknavnet «Lange-lars». Derfra fortsatte turen til Silkoset i Risberget, hvor Knut Silkoset, med dekknavnet «Bias», overtok ansvaret for ruten. Hans rute gikk videre nord for Risberget og over Svartberget til Smalberget. Fra Smalberget gikk ruten vinterveien til Svartbekkoia og derfra til Krokfossen i Halåen og videre til Knappen i Sverige. Ruten ble ansett for å være en av de sikreste eksportrutene hjemmefronten hadde i Sør-Norge, men det var en myrlendt og tung rute.

2 kommentarer til Milorgruta «Skolen»

  1. Ove Silkoset sier:

    Hei, og takk for et veldig interessant nettsted. Jeg er fra Risberget, yngste sønn av Knut og altså bror til Aage.
    En liten rettelse til beskrivelsen av flyktningeruta «Skolen» og min far. Hans dekknavn var Bias. Jeg tror det var Aage som hadde dekknavnet Per.
    Hilsen fra Ove Silkoset

  2. Egil sier:

    Hei, Ove! Takk for informasjonen, dette skal bli rettet opp med en gang.

Det er stengt for kommentarer.