Meny Lukk

Romjulsnatt i Smalbergskoia

Med 40 cm nysnø og ingen oppkjørte skispor andre juledag, var jeg ikke redd for at koia skulle være opptatt, slik den var i høst da jeg kom. Selv huldra hadde søkt hi, her var bare meg og bikkja.

Når du er innstilt på litt nattlig vedsjau med buesag, smaker det ekstra godt at det er tørr bjørkeved på plass. Bikkja syntes også det var greit å komme fram.

Starten fra Gravberget ble senere enn planlagt, så sola var gått ned allerede fra start. Med bikkja foran og pulken bak fant jeg frem over myrene, og hadde en plan om å ta med noen vedkubber fra Vasskoia, sånn for sikkerhets skyld. Der var det tomt for ved, så jeg var forberedt på nattlig vedsjau i Smalberget, men slapp med bekymringen. Her var både tørr bjørkeved og så rent og ryddig som jeg aldri har sett det før.

Når man går inn i mørket og heller ikke er sikker på verken snøforhold eller vedtilgang, er det ekstra trivelig når alt klaffer. Sånn som 2. juledag, og etter et par sosiale dager med julefeiring og andre familieaktiviteter, er det ikke mye som matcher ei natt på skauen, kun i selskap med meg selv og bikkja, som sjelden er uenig med meg. Vi fant begge roen, og det ble god mat og god fyr før vi tok kvelden. Når det gryr av dag, er det bare én strategi som fungerer; stå opp grytidlig og legge i ovnen, deretter trekke seg tilbake i påsan mens Jøtulen gir fra seg godlyder. I løpet av natta kom det såpass mye snø at vi måtte brøyte nytt spor, og motvinden over myrene svei såpass i kinnene at vi dro på balaklavaen og var glad vi ikke var på høyfjellet.

Finnskogen vinterstid er herlig. Såpas kaldt og vindfullt at jeg dro på balaklavalua før turen gikk hjemover.